Hver 5. nordmann har utfordringer i sin hverdag fordi Norge ikke er universelt utformet. Universell Utforming (UU) er ikke lenger bare for spesielt interesserte. Smarte løsninger kommer alle til gode! Likevel handler universell utforming først og fremst om at så mange som mulig skal få delta i samfunnet.
Vi lar terningen trille i vår vurdering av fem ulike UU-løsninger, men først spør
vi: – Hva er egentlig Universell utforming?
«UU er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming»
– Miljøverndepartementet 2007
Innen 2020 vil 1 MILLION NORDMENN være HØRELSHEMMET.
Derfor er det viktig at samfunnet i enda større grad bli oppmerksomme på denne voksende gruppen.
«Vår visjon er en enklere hverdag for landets hørselshemmede. Mange hørselshemmede elever sliter i dag faglig og sosialt fordi vi ikke har en universelt utformet skole.»
– Anders Hegre, generalsekretær i HLF/Hørselshemmedes Landsforbund
De aller fleste mennesker ønsker å klare seg selv i størst mulig grad, og ikke være avhengig av andre. Med erfaringer fra smarttelefonens inntog, ser vi at det ligger uante muligheter foran oss med utvikling av ny teknologi vi ikke engang klarer forestille oss i dag.
«Vi bruker i dag apper som er tilgjengelige på smarttelefoner, og vi tenker oss også nye muligheter. For eksempel Google Glasses, hvor du kan bruke brillene til å observere og få informasjon om de omgivelsene du beveger deg i.»
– Arnt Holte, generalsekretær i Blindeforbundet
Vi tror kanskje at samfunnet vårt er godt tilpasset for rullestolbrukere, men
fremdeles er det trapper, fortauskanter, terskler, smale dører og mangel på
heiser som hindrer en stor gruppe mennesker i å delta i samfunnet på lik linje
med andre.
Ved å legge til rette for at alle kan bevege seg fritt i det offentlige rom,
reduserer vi opplevelsen av utenforskap hos en stor gruppe i samfunnet vårt!
«Det som jo er et faktum er at det banale ikke er på plass. Det at man kommer inn i bygg, at man kommer inn i transportmidler, er enda ikke på plass. Jeg tenker at når vi kombinerer tiltakene som løser dette sammen med ny velferdsteknologi, da får vi et veldig godt samfunn.»
– Cato Lie, fagpolitisk rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
De fleste mennesker med demens og kognitiv svikt i Norge bor fortsatt hjemme. Felles for mange med kognitiv svikt er at de er fysisk friske når de får en hjernesykdom, og skal leve med tilstanden i mange år. De går fra en tilværelse som selvstendige og aktive mennesker til å få økende problemer med å klare seg selv.
«Vi er opptatt av at de som jobber i butikker, i busser, i banker, apotek o.s.v. skal kunne litt om demens, sånn at de kan vite hvordan de kan møte en person på en god måte. På den måten kan folk oppleve at det blir enklere å håndtere
hverdagen.»
– Lisbeth Rugtvedt, Nasjonalforeningen for Folkehelse
På NTNU Gjøvik finnes Europas største laboratorium for forskning på universell utforming. Nye tiltak og produkter som settes i produksjon, er ofte gjenstand for omfattende testing i laboratoriet for å komme frem til de løsningene som fungerer best for ulike brukere.
«Vi er veldig opptatt av å skape fleksibilitet i hvordan man bygger boliger, for best utnyttelse av de kvadratmeterne man har. Forskning er å sammenligne, og her bygger og tester vi og leter oss frem til de beste løsningene.»
– Jonny Nersveen, Institutt for vareproduksjon og byggeteknikk, NTNU Gjøvik